Når ein les dagens Møre, så er det nesten slik at ein ikkje kan vite om ein skal le eller grine!
1. LL freistar igjen å framstå som redningsmann for eldre (no også yngre) som ynskjer bustadar på noko av den beste dyrkamarka vi har i Volda. Eg trur han er ute etter å få avkastning på investeringa si.
2. Krf, med Arild Iversen som talsmann (eller var det som varaordførar han uttalar seg?) sannar etter, og uttalar at dette er "etter Krf sitt syn". Meiner han då Krf som parti, eller Volda Krf som ei sekt for seg sjølv, lausrive frå eit sentralt punkt i partiet sitt program og, for dei, uttalt nasjonalt mål?
Sjekk denne lenkja, og le eller grin:
http://www.nationen.no/2010/06/16/landbruk/mat/jordbruksoppgjoret/6009996/
Litt snålt då, kanskje, at ein i Volda har ein varaordførar/ordførarkandidat som ser på fylket som sjølve problemet (ristar på hovudet og flirer - hohoho!)....
3. Er det fleire enn meg som reagerer på manglande kritiske spørsmål til dei to herrane, og det frå sjølvaste redaktøren i avisa! Dette blir då berre trallala, og ukritisk pjatt - ærleg tala! Eller er det svar journalisten/redaktøren ventar på? At det kjem ein reaksjon frå meg, kan alle rekne med :-)
Hallo Helge!
SvarSlettKrav til saklegheit på din eigen blogg bestemmer du sjølv. Når du vil le og gråte bestemmer du også sjølvsagt sjølv.
Så reknar eg med at du meiner at venstre sine 2 kommunestyrerepresntantar og KrF sine 5 er politikarar og ikkje medlemer av ei sekt.
Eg meiner at det er viktig å styrke lokaldemokratiet. Overstyring frå fylke og stat har så langt ikkje imponert meg. Der trudde eg at venstre hadde same meining.
Som du kjenner til har eit godt fleirtal av formannskap og kommunestyre i Volda sagt ja til omdisponering av dyrka jord på Rotset. Ikkje ein gong, men fleire gongar. Sist gong ved at saka vart anka til departementet. Ditt syn representerer mindretalet i saka.Ingen skal klandre deg for at du framleis står fast på ditt syn. Eg toler jamvel at du karakteriserer meg og sikkert resten av fleirtalet i kommunestyret som tullebukkar.
Så vil eg minne deg og andre om at Venstre og du sjølv aktivt har kjempa for byggefelt på Fyrde plassert på dyrka mark. Jordvern har aldri vore tema frå Venstre i den saka, sjølv om også dette tiltaket sikkert kunne vore plassert ein annan stad i bygda. Eg håper på same måte som du at byggefeltet skal føre til busetnad og utvikling i Austefjorden.
Dyrkajorda på Rotset kjem frå bruk som er nedlagde for fleire tiår sidan. Omdisponeringa kjem etter ynskje frå grunneigarane sjølve. Utbygginga på Rotset skjedde hovedsakleg på 50 og 60 talet. Saman med resten av sentrum har dette vore dyrkajord. Gamle driftsbygningar midt i sentrum vitnar om det.Eg meiner ikkje at den historiske framveksten av tettstaden Volda har vore feil, snarare er det resultat av framsynte politikarar. Denne utviklinga vil halde fram.
På bygdene i Volda er faren for attgroing av dyrka jord større enn risikoen for nedbygging. Få ting skulle glede meg meir enn at bøndene kunne leve av gardsdrifta og at det var god økonomi i å bryte ny jord slik at vi i større grad kunne vere sjølvforsynte med mat.
Du etterlyser kritiske spørsmål. Slike spørsmål kan også ramme deg.
Med ynskje om konstruktivt samarbeid til det beste for utviklinga i Volda.
Takk for respons, Arild!
SvarSlettDet er denne type tilb.meld. eg er ute etter. Kritiske spm er eg ikkje redd for – dei må gjerne ramme meg.
I den pol. deb. kan det vere vansk. å kome "inn på beinet" på pol. i Vo. Som du ser over, ynskjer eg at denne bl. skal vere eit suppl. Så her er det berre å løyse på skjortesnippen og hive seg med!
Sekt er å ta hardt i – og det bed eg om ors. for. Gr. til at det vart tenkt, og skrive, er at ein gj.denne saka kan få eit inntr. av at Volda Krf lever sitt eige liv i høve «den opph. Læra» (Krf sitt klart uttr. ynskje om å verne dyrkajorda - forv.ansvaret).
Tullebukkar er vi vel kvar sin gong. Det tek eg ikkje så tungt. Alvoret og analysen er aldri langt unna. Bak harselasen med Krf, som du nok vil tolke som usakeleg, ligg akkurat alvoret. Skal vi få auge på det, må vi sjå over hustaka i Volda.
Gråte har ikkje eg gjort, men det vil kanskje dei som ikkje har øk. evne til å stå i mot rike kult. si mangl. int. for å dyrke maten sin sjølv. Eg nøyer meg med oppgitt himling med augene og høglydt humring (lenkja).
Så til Volda:
Eg etterlyser ei velbegr. anal. for at Krf i Volda gjer seg til forkjemp. for nedbygg. av den beste dyrkajorda, ikkje minst opp mot vedt. pol. i eige parti.
At Volda er bygd på tidl. dyrka jord, kjem ikkje som ei bombe på ein som underv. i historie, og knapt nokon andre heller. Kanskje dette vil halde fram, men då fordi vi som samf. (og pol.) tillet det.
Her skil vårt syn på reg. og statl. styring lag. V er ikkje absol. på dette pkt. I vårt ideol. grunnl. er vi liberal. med eit sos. ansv. Det sos. ansv. skal tre inn og reg. dei liberale rettane når dei får for store neg. kons. for enkeltind. og samf. Ein jamv. seie at; med den forvaltn. av dyrkaj. ein legg opp til i Volda, trugar dei lib. rettane til:
1.dei som VIL dyrke jorda
2.framt. gen., der mange vil mangle mat. Vi veit at verdsbef. vil auke med minst 3 mrd til (midd. ansl. iflg. FN)
For meg liknar dette veldig på vurd. ein som Krf-ar må gjere seg i høve til sol.- og subsidiaritetsprins., og ikkje minst forvaltaransv.
Folk må gj. klandre meg for at eg vil verne om dyrkajorda, men eg handlar faktisk berre i tråd med det V og Krf står for.
Du minner meg på mitt engasj. kring bustadf. på Fyrde. Som eg har forklart for kst, og eg trur du var der, er verken V eller eg "heilt katolsk" i dette med jordv. Når eg gjer unntak, er utfrå vurd. kring bonitet, arrond., arkeol./hist. verdi, samf.nytte m.m.
Når det gjeld bustadf. på Fyrde, har eg har eg vurd. dette ufrå:
1.skrinn, vassjuk jord, der berget stikk opp fleire stader og er krevj. å dyrke. Erst.areal er eit betre alt.
2.at jordeig. på F, har hegna om den gode dyrkajor. Sjå etter kvar både frittligg. bust. og bustadf. ligg!
3.nærleiken til dei sentr.funksj. vi har att i Austefj.
Her er det du som meiner eg er ein tullebukk, berre meir «raffinert» enn mi direkte form i blogginnl. Eg har probl. med å sjå skiln. på om den eine forma er betre enn den andre...
Du rettf.gj. nedbygg. av dyrka mark med dårleg lønsemd i landbr., og snakkar i eit anna avsn. om framsynte pol. Dårleg lønsemd for landbr. er, noko vi begge håpar på skal vere eit forbigåande fen. I eit slikt scen. er det vel ikkje særleg framsynt å forsv. nedbygg. av den viktigaste kapit. ein jordeigar har? Kan ein investor inv. utan eigen, eller lånt, kap.?
Du etterlyser samarb. for å utv. V. I sentr.pl. er det vi som har gjort det, med å godta at enkelte omr. kan byggast ut. Kva areal har du, både gjennom sentr.pl. og i disp.saker gjort deg til talsmann for å verne – for å fremje samarbeid? Det skal ikkje stå på oss :-)
Til slutt nokre utfordr.:
1.Framsynte pol. Meiner du at det å vere framsynt ikkje krev meir av ein pol. enn å peike på nærm. dyrka mark og seie: «her ligg framt.» (jmfr arg. om utb. i V. på 50/60-talet)?
2.Eg saknar svar på motsetn. mell Krf sin uttr. pol. sentralt og lokalt.
3.Korleis ser du på vurd. kring forv.aransv. og solid.-/subsidiaritetsprins. opp mot forv. av jordv. i V.?